Kiropraktor mot prolaps?

Linda Therese Stadeløkken
Hva er egentlig prolaps, og finnes det noe i det hele tatt som kan hjelpe?

Mange nordmenn er hardhauser og jobber på for å klare å få det livet de ønsker. Det koster mye blod, svette og tårer, men det er også sånn at det kan være skadelig for helsa å jobbe mer enn kroppen faktisk tåler. En annen faktor som har mye å si er hvorvidt man sitter mye stille og i samme stilling. Veldig mange yrker i dag er på kontor og det betyr dessverre at det ikke er mye bevegelse. Mange er ikke klar over hvor viktig det er t kroppen har god holdning når den sitter eller er i bevegelse.

I hverdagen er det mange tunge tak, ting som skal løftes og mange har dessverre liten kunnskap om hvordan man skal løfte og bære tunge ting for å unngå skader på rygg og nakke. Hva kan man gjøre for å ha sunn og frisk rygg så lenge som overhode mulig?

Omtrent 60-70% av befolkningen har prolaps og det er ikke alle som opplever symptomer. Omtrent 5-10% av pasienter med ryggsmerter opplever at smertene stråler ut i bena. Det er mest vanlig at symptomene opptrer i 30-50 års alderen.

Forebygg og forsterk muskulatur

Det er mange av oss som ikke er veldig flinke til å tenke på at kroppen er et maskineri som trengs å vedlikeholdes. Bare tenk på gamle biler som ruster og står uten å bli brukt, de blir mer slitt enn de bilene som hele tiden får omsorg og vedlikehold. Det er litt det samme med våre kropper også. Kroppen har behov for å bli brukt, men at dette gjøres på riktig måte. Ryggen vår er sårbar og den trenger å støttes opp av sterk muskulatur rundt ryggraden. Spesielt i nakke og korsrygg, hvor det ofte kan oppstå slitasjeskader.

Første bud er å leve et sunt og godt liv hvor man er i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag. Det er viktig å holde seg i form og at man ikke legger på seg mye, ettersom den ekstra vekten kan bety mer belastning på muskulaturen og dermed kan føre til belastningskader tidligere i livet. Belastningskader er veldig vanskelige å endre, er de først kommet er de der for å bli. Men det går fint an å gjøre symptomene mindre plagsomme.

Hva er en prolaps?

Vi har en ryggsøyle som består av 33 forskjellige ryggvirvler og mellom ryggvirvlene ligger mellomvirvelskivene som har mange viktige funksjoner. Disse skivene består av flere seige fibrøse ringer som er fylt av et delvis flytende geleaktig materiale. Sammen har disse den viktige oppgaven å stabilisere ryggraden. Så når en av disse skivene blir overbelastet og sprekker eller brister vil dette gi en utposning på skiven, dette er det som kalles prolaps.

Det finnes flere forskjellige grader av prolaps. Jo mer prolapsen trykker mot ryggmargen, jo større smerter vil pasienten oppleve. En prolaps med sekvestrering en akutt form for prolaps som i verste fall kan bety at pasienten må opereres for å kunne bli frisk. En bredbaset skivebukning er på andre enden av skalaen og det er ikke så mye smerter på dette stadiet. Ettersom symptomene ofte er milde er det sjelden behov for å operere. Skivebukning har flere symptomer men hvor mye smerter varierer fra person til person. Når man når nivået for en prolaps er det snakk om kraftigere symptomer og smerter som stråler ut i forskjellige lemmer. I praksis vil en prolaps ha brukt tid på å bygge seg opp, men når smertene inntreffer føles det gjerne akutt. En prolaps kan opptre flere steder langs ryggraden for eksempel nakke eller korsrygg.

Kan det være isjias?

I fra setemuskelen og på baksiden av låret ned mot kneet går det en nerve som heter isjiasnerven. Dette er en samling av nerver som kommer fra ryggraden og når disse ligger i press og stråler smerter ut i beina, gjerne ned til tærne, så er det isjias. En prolaps i en mellomvirvelskive er en av de helt vanligste årsakene til isjias. Dette kan også kalles for mellomvirvelskivebrokk.

Isjias kjennetegnes gjerne med smerter som stråler nedover i foten og det kan nå helt ut til tærne. Det er også mange som opplever at de får en nummen følelse i beina og at det er vanskeligere å bevege beina enn det var før. De kan føles tunge å få med seg, eller man kan bevege seg mer klønete enn man har pleid. Men det betyr ikke at man skal la være å bevege seg. Bevegelse er med å styrke muskulaturen rundt de aktuelle områdene og det kan derfor være veldig sunt! Områdene som er preget av isjias kan bli mye verre om du sitter mye stille i samme stilling og om du har lite fysisk bevegelse i din hverdag.

Det er enkelte symptomer som det er viktig å følge med på når det gjelder isjias fordi de kan permanent skade om det ikke oppdages og behandles fort. Dette gjelder gjerne klem på nerver som har kontroll over når man må på do eventuelt opplever problemer med seksualfunksjonene som for eksempel impotens. Opplever du at det er vanskelig å tisse, at det er lekkasje av luft og avføring bak og nedsatt følelse i skrittet og området rundt, så må du kontakte lege med en eneste gang. Da kan det i verste fall være nødvendig å få tatt en operasjon ettersom det kan være en kraftig klem på nervene som kontrollerer disse funksjonene i kroppen.

Når du kontakter lege vil legen gjøre en vurdering av nervefunksjonen din i bena og se det i lys av din tidligere sykehistorie. Kanskje du til og med har opplevd isjas flere ganger? Avhengig av hva som er årsaken til isjias er det forskjellige typer behandling som kan være aktuelle. Ofte blir det tatt i bruk smertestillende eller eventuelt betennelsesdempende som sørge for at det blir mindre hevelse og dermed mindre trykk på selve nerven.

Må du opereres?

Nei, det er ikke nødvendigvis sånn at du må belage deg på operasjon og lang tid på rehabilitering. Er det kommet så langt at du lever med smerter fra prolapsen og legen kan stille diagnosen prolaps, så må du begynne å vurdere hvilke behandlingsmetoder som er best for deg. Det finnes mange ting du kan gjøre for deg selv for å få bedring i symptomene.

Noe av det viktige er å holde seg i aktivitet. Du trenger ikke løpe Marathon men gå en tur. Det viktige er å ikke overanstrenge seg, men allikevel sørge for at det er noe gang i muskulaturen. Ta gjerne smertestillende når smertene er som verst, men vær også bevisst på kroppens grenser og ta hensyn til din smerteterskel. Dette er en midlertidig løsning for å gjøre det mer behagelig for deg, men vedvarer smertene er det viktig at man går til lege og får oppfølgingen du trenger. Det finnes også forskjellige typer varmebehandling som kan hjelpe med å lindre smertene. Varmeflasker eller varmelamper kan hjelpe, men det er viktig å ikke ha dette rett på huden og utsette muskulaturen for varmen i maks 15 minutt. Ikke sitt stille lenge, det er døden for ryggen.

Er det sånn at legen mener du har godt utbytte av en operasjon så finnes det tre forskjellige måter å utføre denne på. I praksis går det ut på å få vekk selve prolapsen som klemmer på nerven og dermed skaper smertene. For å få bekreftet at det er nettopp dette som er årsaken til smertene i ryggen, må man ta MR. Først da kan man si om det er en prolaps og hvorvidt det kan være at en operasjon vil hjelpe.

Kommer det til det punktet der du må operere så kan dette skje på tre måter. Enten via vanlig kirurgi hvor man åpner opp og går inn, kirurgi ved bruk av mikroskop eller kikhullsoperasjon. Ifølge forskning skal standard kirurgi og kirurgi med mikroskop være like bra. Forskningen viser at 2 av 3 som velger disse metodene er veldig tilfreds med utfallet av operasjonen ett år etter. Blant de som velger andre muligheter er 1 av 3 fornøyde med resultatet. Men alle operasjoner innebærer risiko, så derfor er det viktig å tenke på om det er andre muligheter som kan være like gode. Det er også mellom 3 og 52 uker med ventetid på å få disse operasjonene. Så selv om du skal h a operasjon kan det lønne seg å prøve noen behandlinger i forkant for å få lindret smertene så mye som mulig.

Manipulasjon av ryggen

Det finnes gode muligheter for at manipulasjon av ryggen din kan være med å redusere smertene dine. Dette er en teknikk hvor en kiropraktor eller en manuell terapeut (fysioterapeut med videreutdanning) kan flytte på leddene mellom ryggvirvlene slik at de kommer i riktig posisjon igjen. Dette kan være smertefullt og det kan gi hodepine, ømhet i musklene i det aktuelle området og man kan bli veldig trøtt. For å sikre seg best mulig mot bivirkninger så er det viktig å velge en behandler med autorisasjon som for eksempel Fysioterapeut med videreutdanning eller en kiropraktor. Man kan selvfølgelig også velge mer alternative former, men disse er ikke nødvendigvis godkjent i Norge og praktiseres privat. Derfor vil man måtte betale mye uten å få refusjon fra HELFO.

Osteopaten

En yrkesgruppe som stadig blir mer anerkjent når det gjelder å behandle lidelser i muskulatur og ledd, er osteopatene. Dette er en alternativ behandling hvor fokus er på å stimulere muskler og ledd slik at det klarer å gjøre seg selv friske. Osteopati kan med fordel brukes på følgende områder:

  • Rygg-, bryst- og nakkesmerter
  • Skulder-, albue- og håndleddssmerter
  • Hofte-, kne-, ankel- og fotsmerter
  • Hodepine, svimmelhet og balanseproblemer
  • Bekkensmerter og andre plager i forbindelse med svangerskap
  • Funksjonelle plager hos spedbarn
  • Akutte- og belastningsrelaterte plager
  • Idrettsskader
Manuellterapeuten

Manuellterapeutene er som sagt fysioterapeuter som har tatt klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende. Manuellterapeutene kan viderehenvise til røntgen, MR og CT samt sykemelde pasient om det er nødvendig. Du trenger ikke å henvises til en manuellterapeut fra en lege, du får refusjon fra HELFO uten dette. Denne behandlingsformen er aktuell for mange forskjellige typer smerter i muskler og ledd og fokus er på fysisk aktivitet, det å lære seg å bruke kroppens skjelett og muskler på en god måte så man minsker belastningene på kroppens muskulatur.

  • Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager
  • Nakke- og – skulderplager
  • Armplager: tennis- og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Carpaltunnelsyndrom
  • Ryggplager: lumbago, isjias
  • Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
  • Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
  • Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
  • Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
  • Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Kiropraktoren

Så hva gjør egentlig en kiropraktor? Først og fremst er det viktig å få frem at kiropraktoren faktisk er offentlig godkjent helsepersonell, hvilket vil si kiropraktoren har både diagnose og behandleransvar når det gjelder muskel og skjelettplager. Du kan komme direkte til kiropraktor uten henvisning fra lege og du vil da få hjelp til undersøkelse og behandling med refusjon, henvisning til legespesialist, fysioterapi eller undersøkelser som røntgen, MR og CT. Kiropraktoren kan også skaffe en sykemelding for opptil 12 uker. En av de største forskjellene på fysioterapeuten og kiropraktoren er at førstnevnte ofte jobber med fokus på trening, bevegelse og øvelser for å korrigere.

Helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Norsk Kiropraktorforening 2013

Som pasient hos en kiropraktor vil du få dekket deler av kostnadene dine til 14 behandlinger. I praksis vil det si at jo lavere takst din kiropraktor tar, jo mer får du dekket. Årsaken til dette er at kiropraktorene selv setter sine egne satser på de tjenester som de tilbyr. HELFO tilbyr i dag refusjon på 140 kr for førstegangsundersøkelsen og 67 kroner for de øvrige undersøkelsene. Dessverre gir ikke timer hos kiropraktor rett til frikort under noen av de aktuelle ordningene. Alle kiropraktorene i Norge pr. idag har direkte avtaler med HELFO.