Har du vondt i korsryggen?

Linda Therese Stadeløkken

Det å ha vondt i korsryggen kan ha mange forskjellige årsaker, og det betyr at man kan også behandle det på mange forskjellige måter, avhengig av årsaken. Vi gir deg en liten oversikt over de vanligste årsakene og de beste formene for behandling.

Vanlig å oppleve smerter i korsryggen

Ikke mindre enn 60-80 % av nordmenn opplever en eller annen form for smerter i korsryggen i løpet av livet, og det kan på det verste, være så vondt at du blir helt handlingslammet. Det er nå en gang sånn at om ryggen streiker så sitter vi faktisk ganske fast! For mange kan det utvikle seg til å bli et skikkelig smertehelvete som gjør at man blir avhengige av sterke smertestillende medisiner for å i det hele tatt holde ut i hverdagen.

%

Så mange opplever ryggsmerter

Det å ha smerter i korsryggen kan gjøre selv de enkleste oppgaver veldig vanskelige. Det å reise seg eller sette seg kan gi store smerter. Det å bevege seg kan gjøre vondt og det å bøye seg er for mange helt uaktuelt. Men så tar vi smertestillende og gjør disse tingene allikevel, hva skjer da? Vi belaster et område som allerede er overbelastet. Vi behandler ikke selve årsaken til problemet, men symptomene og det kan i verste fall føre til at årsakene blir verre, at korsryggen blir vondere og at det som kunne være akutte smerter går over til å bli kroniske smerter som kan sørge for at det blir vanskeligere å behandle og at du i verste fall blir ufør ettersom du ikke klarer være aktiv i yrkeslivet på grunn av smertene.

Hvilke symptomer må du være var på?

Smerter i korsryggen er diffust og det kan komme av veldig mange forskjellige ting. Derfor lønner det seg å ta kontakt med en behandler som kan hjelpe deg, gjerne fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Men hvilke symptomer må du være obs på? La oss begynne med noe av det mest logiske, nemlig redusert allmenntilstand, feber og vekttap. Om du merker at du er så redusert at du ikke klarer å forholde deg til det livet du vanlig fører, så er det greit å sjekke ut hva problemene kan være. Om du har såkalte hvilesmerter, økende smerter eller smerter som er konstante er det viktig å få det sjekket ut før du begynner med forskjellige smertestillende. Ved å oppdage årsaken tidligere, kan man forhindre at tilstanden utvikler seg til å bli kronisk.

Om det er slik at du merker du har mindre krefter i muskelgrupper og merker at følesansen blir redusert eller forsvinner og at ryggen oppleves som skeiv, bør du kontakte lege for å få tatt bilder av ryggen og få diagnostisert ordentlig hva som er problemet. Mange opplever gjerne at de er veldig stive spesielt om morgenen, og bruker da mye lengre enn en time på å få kroppen og ryggen til å våkne ordentlig.

Det kan selvfølgelig også ligge en skade i bunn eller en kreftsykdom som slår ut på skjelett, muskler og ledd. Er det slik at du i perioder har brukt alkohol, narkotiske stoffer, immunhemmende midler eller anabole steroider, så kan dette også påvirke muskulaturen i korsryggen. En av årsakene til at dette spiller inn er at man gjerne overvurderer egne musklers evne til å tåle belastninger og dermed overbelaster vi muskulaturen i kroppen.

 

%

Akutte ryggsmerter -> akutt lumbago

De vanligste årsakene

En årsak kan være enten akutt eller kronisk lumbago som gjerne kommer av overbelastning, skade, fall, vridning eller slitasjeforandringer i ryggsøylen. Dette er spesielt vanlig i aldersgruppen 20-55 og det er ikke mindre enn 80-90% av de som har akutte ryggsmerter som har akutt lumbago. For de som lever med kronisk lumbago så kan gjerne smertene forsvinne i perioder men så komme tilbake igjen for fullt for eksempel ved belastning.

 

Mange blander isjas og lumbago, ettersom symptomene kan være veldig like. Det som i stor grad skiller de to er at ved Isjias så stråler smertene eller en slags nummenhet ned forbi kneet, dette skjer ikke i Lumbago, der er smertene sentrert rundt ryggen. De fleste opplever smertene verre om de hoster eller nyser, men det er også veldig vanlig å oppleve smerter mens man hviler. Smertene i leggen kan være minst like sterke som de i ryggen.

Et kompresjonsbrudd opptrer gjerne hos eldre kvinner med osteoporose, og det er gjerne utløst av en skade. Dette er en form for brudd hvor ryggvirvlene synker sammen og fører til akutte og gjerne veldig sterke ryggsmerter. Disse går gjerne over av seg selv i løpet av noen ukers tid, men det du blir gjerne helt avhengig av hjelp til å klare deg i dagliglivet om du opplever kompresjonsbrudd. Samtidig er det viktig å ikke bli sengeliggende, ettersom dette kan gi økt risiko for blodpropp og i verste fall gjøre kompresjonsbruddet verre. Ta gjerne kontakt med en fysioterapeut som kan hjelpe deg på bena og tilpasse et aktivitetsnivå som passer deg i din livssituasjon.

En annen mulig årsak er Bekhterevs sykdom hvor det er mer stivhet en smerter i bekken, rygg og omtrent 80% av pasientene rapporterer at de har stivhet i korsryggen. Her er noe av det absolutt viktigste å holde seg i fysisk aktivitet slik at man får vedlikeholdt og styrket muskulaturen rundt leddene. Selve sykdommen er en kronisk revmatisk betennelse som setter seg i senefester og det er helt vanlig med smerteperioder som varer over 3 måneder. Også her er det veldig vanlig at det tar lang tid å komme i gang om morgenen ettersom kroppen og da spesielt rygg og korsrygg kjennes veldig stiv og tar tid for å mykne opp.

Det finnes en form for smerter i korsryggen som oppstår spesielt hos 4-8% av tenåringene og det er Scheuermanns sykdom. I seg selv er ikke dette en sykdom fokusert rundt smerte, men en rygglidelse som fører til en økt krumning i øverste delen av ryggen. Dette kan igjen føre til press på nedre delen av ryggen og dermed gi noe smerter. Ryggen mister den naturlige svaien og gutten blir krumrygget. Generelt sett er plagene veldig små men noen opplever at det blir smertefullt og at de gjerne må behandle. Her er det enkle grep guttene kan gjøre selv, for at smertene ikke skal bli så sterke. For eksempel er det viktig med fysisk aktivitet og de bør være bevist på kroppens holdning når de sitter. Fokuser gjerne på å styrke magemuskulaturen slik at den styrker nedre del av korsryggen og.

%

Skoliose kan også gi smerter i korsryggen ettersom det betegner skeivheter i ryggsøylen. Det betyr at forskjellige deler av ryggsøylen gjerne vil bli belastet mer enn andre men dette er allikevel en tilstand som ikke nødvendigvis gir de store smertene som krever behandling. Av de 0,5-3% av barn og unge som får skoliose, er det faktisk bare 10% som har behov for behandling. Det er allikevel viktig at de får oppfølging og kontroller jevnlig slik at eventuelle komplikasjoner eller smerter kan oppdages fort.

 

En ting veldig mange av oss dessverre er kjent med er ryggslitasje eller spondylose som det heter på fagspråket. De fleste som lever med dette er gjerne over 40 år og kjenner lite smerter eller symptomer med det. Men for andre betyr diagnosen begrenset bevegelighet i ryggen og kroniske ryggsmerter. I praksis betyr ryggslitasje at det er slitasje i skivene mellom virvlene og i selve virvlene samt leddbåndene som ligger mellom ryggvirvlene etter hvert som de mister sin elastisitet. Det gir igjen større belastning på leddbånd og dermed følger belastningen på skjelettet.

Noen mer sjeldne årsaker

En form for smerter i korsryggen kan komme av kreftspredning til skjelettet og kan være veldig smertefull. Dette er gjerne sent i kreftforløpet, og når det har spredd seg så langt snakker vi ofte uhelbredelig kreft. Disse beinmetastasene finnes gjerne i flate bein i ryggsøyle, bekken og ribbein.

Slitasjeforandringer som gjør at det blir trangt for ryggmarg eller nerverot kalles trang ryggmargskanal eller spinalstenose. Smertene blir gjerne mindre når du bøyer deg fremover og du opplever gjerne nedsatt gangdistanse. Sykdommen opptrer gjerne etter man er blitt 60 år og det er typisk med ryggsmerter, smerter som stråler ut i kroppen i forbindelse med aktivitet. Du føler gjerne også at du har mindre kraft i ben og armer.

Finnes det gode former for behandling?

Det finnes veldig mange gode former for behandling, om man bare vet hvor man skal lete og hva man skal lete etter. Derfor er det viktig å ta en konsultasjon hos fastlege eller spesialist før du begynner å teste ut alt mulig av behandling i blinde. Sammen med lege eller spesialist som for eksempel en kiropraktor, vil du se på sykdomshistorie, ta eventuelle prøver og finne den nøyaktige årsaken til problemet slik at du kan få behandlet den, slik at du ikke risikerer å ende opp med kroniske smerter som resultat av at du har latt problemene gå ubehandlet.

I de tilfeller der årsakene sitter i ledd, muskulatur og skjelett er det for eksempel mulig å få behandling hos en kiropraktor. Kiropraktorene tar i bruk veldig mage forskjellige metoder for å behandle deg, og det er greit å sette seg litt inn i hva en time hos kiropraktor faktisk innebærer. En kiropraktor kan også henvise til røntgen, MR og CT enten på et sykehus eller et røntgeninstitutt.

– Behandlingen tar ofte utgangspunkt i ryggsøylen med det formål å få muskler og ledd til å fungere optimalt sammen. Vi bruker teknikker som manipulasjon, muskelteknikker, nevrologiske teknikker, tøyning, øvelser, råd og veiledning for å få vekk spenningsforhold i muskler og ledd, forteller leder i Norsk Kiropraktorforening, Øystein Ogre til NHI.

En kiropraktor kan også komme med gode råd til en bedre og sunnere livsstil som kan hjelpe på symptomene til de forskjellige sykdommene. Men her kan man også ta i bruk en fysioterapeut som kan hjelpe til med å rehabilitere deg, samt få deg tilbake til et så godt liv som mulig med din sykdom. Fysioterapeuten kan hjelpe deg å sette opp treningsprogram og øvelser som du kan gjøre for å styrke muskulaturen rundt det aktuelle området som i dette tilfellet vil være korsryggen.

Hva med å tenke litt alternativt?

Men hva med litt mer alternative metoder? Jo det finnes mange alternative metoder som også kan fungere enten det er fordi det faktisk virker eller på grunn av placeboeffekten, her strides jo som kjent de lærde. Allikevel er det altså de som føler de får hjelp gjennom disse alternative kanalene. En mer alternativ form for behandling er for eksempel osteopati hvor osteopaten jobber med smerter og funksjonsplager i muskel og skjelett. Her handler det om å se helheten, hva er det med livet til pasienten som bidrar til smerter og lidelser, hva kan endres for å bedre livskvaliteten og hvordan kan man korrigere fysisk det som er en årsak til symptomene pasienten opplever. Før behandlingen starter vil Osteopaten ha en grundig samtale med sin pasient om dens sykehistorie og eventuelle underliggende problematikk. Så undersøkes hele kroppen før en helhetlig behandling settes i gang.

Kinesiologi er en form for behandling som er basert på muskeltester eller det de kaller muskelmonitoring. Det hele går ut på at blokkeringer i energibaner i kroppen kan sette seg fysisk i kroppen og gi smerter. Kinesiologene bruker mange forskjellige metoder for å få det resultatet som er ønsket, gjerne massasje, akupressur, fysiske øvelser, mentale teknikker og i noen tilfeller også kosttilskudd. Kinesiologi som metode er ikke vitenskapelig påvist å ha noen effekt, men det skader ikke å prøve det som en komplementær behandling.

Når det kommer til stress og spenninger som har satt seg i ryggraden og gir smerter i korsryggen kan det også lønne seg å prøve andre alternative metoder som for eksempel Bachs Blomstermedisin eller soneterapi som det sies at skal ha gunstig effekt på å redusere stress og spenninger i kroppen. Den ene gjennom en mer fysisk tilnærming med massasje og refleksologi. Den andre gjennom en medisin som er laget av forskjellige urter og er fokusert rundt å behandle de negative følelsene man sitter med. Utgangspunktet er at alle mennesker opplever vonde følelser og disse kan være med å gjøre livet vanskelig for oss om vi ikke får løst opp i dem. Blomstermedisinen brukes gjerne i samarbeid med andre alternative terapiformer.