Dette bør du vite om migrene

Helsetjenester artikler
Linda Therese Stadeløkken

Det sies at omtrent en tidel av befolkningen rammes av migrene. Så mye som 30 000 nordmenn er borte fra jobb eller skole hver eneste måned på grunn av migreneanfall. Allikevel er den generelle allmennkunnskapen om migrene ofte mangelfull.

Hva er migrene?

Det som forbindes med migrene er en pulserende hodepine, ofte konsentrert rundt den ene siden av hodet.  Mange forbinder det også med ”øyemigrene”. I medisinsk terminologi er dette kjent som «aura». Med aura får man symptomer som for eksempel lysømfintlighet, synsforstyrrelser eller en følelse av at man ser et sterkt lys.

Selv om symptomer som pulserende hodepine er svært vanlige for migreneutfall, er det ikke nødvendigvis slik migrene oppleves av alle. Det sammen gjelder for øyemigrene (migrene med aura). Kun 20 % av de som får migrene opplever aura.

Felles for migreneanfall, uansett form, er at hodepinen er markert nok til å sette en stopper for daglige rutiner og aktiviteter. Kvalme og opplevd lys- eller lysfølsomhet er også vanlig. Migrene kan slå ut på mange måter. Det trenger ikke nødvendigvis være en intens hodepine hver gang. Noen kan få migreneanfall med aura uten hodepine i det hele tatt. Mens andre kan få hodepine som er mildere enn de typiske” pulserende” hodepinene som er mer utbredt for migrene.

Hodepine eller migrene?

Med over 200 forskjellige typer hodepinediagnoser, er det ikke alltid innlysende å vite om du har migrene eller en annen type hodepine.

Noen hovedforskjeller på migrene og vanlig hodepine er at migrene ofte varer lenger enn en vanlig hodepine og kan oppleves som mer pulserende.  Ved vanlig hodepine kan det hjelpe med bevegelse og rett og slett få litt frisk luft, mens med migrene forverrer fysisk aktivitet hodepinen. Migrene blir gjerne verre både ved lys eller lyd. Andre kjennetegn på migrene, sammenlignet med vanlig hodepine, er at mange opplever kvalme i forbindelse med migrene.

Hvordan oppstår migrene?

I mange år trodde eksperter at migrene anfall oppstod som en følge av endringer i blodkarene som forsyner hode og hjerne med blod. Man trodde at aura oppstod ved kraftige sammentrekninger av blodkarene og at den pulserende smerten og kvalmen som ofte kjennetegner tilstanden, oppstod på grunn av smertefulle utvidelser av blodkarene. Videre trodde man at dette kunne forårsake endringer i nervesignalene.

Selv om vi vet mer i dag en før, gjenstår det fortsatt en del forskning på fagfeltet før en kan si med sikkerhet hva som forårsaker migrene. Det vi vet, er at det skjer endringer i hjernen under migreneanfall. Både den elektriske aktiviteten i hjernecellene og blodgjennomstrømningen i hjernen endres under migreneanfall. Hovedteorien er at det skjer endringer i hjernecellene som utløser migrene. Forstyrrelser i blodgjennomstrømning (som man før trodde var den utløsende faktoren), er et resultat av den endrede aktiviteten i hjernecellene.

Migrene skyldes en kombinasjon av ulike forhold, både arvelige forhold, men også andre indre og ytre faktorer. Mest sannsynlig er det genetisk. Det vil si at personer med migrene har en genetisk indusert hypersensitivitet i hjernecellene som befinner seg innenfor det sentrale nervesystemet.

Hyppighet og varighet

Det er svært forskjellig fra person til person hvor ofte anfallene kommer og hvordan disse anfallene opplevelse. Noen opplever tilfeller av migrene månedlig, mens andre kan oppleve det ukentlig. Migreneanfall kan vare alt fra fire timer til tre døgn.

Utløsende faktorer

Forskning ikke har ikke kommet til en klar konklusjon som sier hva som utløser migrene. Allikevel vet vi at det er en rekke faktorer som kan utløse migrene. Slike utløsende faktorer kalles ofte triggere.

Stress og følelsesmessige påkjenninger er vanlige triggere.  På fagspråket sier man at stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelig eller opplevd stimuli, som føles truende eller hindrende for måloppnåelse. Slike stimuli kalles gjerne stressorer. En stressor kan variere i type og omfang, alt fra dagligdagse hendelser som å komme for sent til et møte på grunn av mye trafikk, til mer alvorlig forhold, for eksempel å miste jobben eller skilsmisse. Stress kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Ofte opplever de som får migreneutbrudd at migrenen utløses i sammenheng med stress.

Person med migrene

Det kan være vanlig å få et anfall når man ”endelig” får slappe av, for eksempel i starten av en etterlengtet ferie eller på fredagskvelden. For kvinner er det vanlig å få migreneanfall i forbindelse med menstruasjon, graviditet eller bruk av p-piller. Høyt blodtrykk kan også være utløsende.

Muskelplager, og særlig nakkeplager, kan være en annen utløsende faktor. Det kan være enten en feilfunksjoner i nakken eller triggerpunkter i nakke- og kjevemuskulatur som er selve triggeren. Tannpine eller andre smerter i hodet (bihule, øyne, hals) kan også være utløsende.

Ulike faktorer knyttet til mat og drikke kan trigge migreneanfall hos enkelte. Manglende væskeinntak og intoleranse for enkelte matvarer kan være migreneutløsende. Noen matvarer som har blitt identifisert som mulige triggere er alkohol (spesielt rødvin), sjokolade, sitrusfrukter, ost, nitritt/nitrat og natriumglutamat. For mye koffein (kaffe) eller plutselig koffeinavbrudd kan også ha en innvirkning. Å hoppe over måltider er også en faktor kan også være med på å påvirke.

Tilslutt kan det nevnes at eksterne faktorer, som sterkt lys, støy eller intense dufter, kan være triggere.

To typer og fire faser

Det skilles mellom to typer migrene:klassisk migrene” og ”vanlig migrene”. Klassisk migrene har en innledningsfase, før selve auraen utløses. Vanlig migrene har ingen aura.

Migreneanfall deles inn i fire generelle faser: Innledningsfasen, aura, hodepine og etterfasen. Merk at alle fasene kan være individuelle og ikke alle går gjennom de samme stadiene. Stadiene vil være forskjellige for klassisk migrene og vanlig migrene.

Det er i denne fasen at du føler at noe ikke er helt som det skal, og kjenner at migrenen kommer snikende. Kanskje du merker at du blir ekstra trøtt eller kommer i dårlig humør. Innledningsfasen kan vare noen timer før selve migreneanfallet kommer. I den første fasen opplever noen en forsterkning av sanseinntrykk, for eksempel en intens opplevelse av lys og lyd.

Omtrent 20 % av de som får migrene, opplever aura. Aurasymptomene utvikler seg gradvis og varer vanligvis i 15-30 minutter. Med aura oppstår ulike plager. Den vanligste er synsforstyrrelser. Det kan være en mørk flekk som sprer seg i synsfeltet. Andre vil se blinkende lyspunkter. I tillegg vil aura for noen innebære problemer med språk, hørsel eller orientering.

Det typiske kjennetegnet for migrenehodepinen er at den er pulserende og svært smertefull. Ofte kjennes den kun på den ene siden av hodet. Hodepinen kan vare alt fra fire timer til inntil tre døgn. Mange opplever kvalme, oppkast og lyd- og lysfølsomhet. Mange vil i denne fasen trekke seg tilbake i et mørkt rom, isolert for TV og andre forstyrrende lyder, slik at migrenen skal gå over så fort som mulig.

Det er her du skal komme deg på beina igjen, og det vil være naturlig at kroppen føles litt sliten og trøtt. Spesielt ved sterke migreneanfall vil du ha et moderat energinivå i tiden rett etter. Det kan være lurt ikke å presse kroppen for hardt i etterfasen.

Slik kan du selv forebygge migrene

Først og fremst er det er viktig å lytte til egen kropp. Dersom du vet at du har migrene og dette er noe du sliter med, så prøv å loggføre når du får det og se etter om det er noen fellestrekk ved utfallene. Utløses det som regel når du er stresset? Eller kan det være relatert til nakkeplager eller matallergier?

Søvn er alfa og omega. Det er essensielt å få nok søvn, særlig i stressende perioder. Husk at en time ekstra søvn faktisk kan gi deg en mer effektiv dag og kan forebygge migreneanfall. Når det er sagt, betyr ikke dette at du bør sove en time lenger. Tvert i mot viser forskning at det lønner seg å stå opp til samme tid hver dag. Dersom du føler at du er i underskudd av søvn, bør du heller sørge for at du kommer i seng en time tidligere enn vanlig.

Du kan også forebygge migrene ved å unngå mat og drikke som du vet kan være utslagsgivende for deg. Det anbefales å unngå både røyking og passiv røyking. Unngå også sterke dufter som du mistenker kan utløse migrene.

Alt i alt er det beste du kan gjøre å ta vare på deg selv. Få nok søvn, oppretthold et regelmessig spisemønster med de næringsstoffene du trenger, og prøv å koble litt av i tider hvor du føler at stresset kan ta overhånd.

Bruk av medisin

Det finnes både medisiner som kan brukes når du har migreneanfall, og forebyggende medisiner.

Anfallsmedisin er medisin som du kan bruke når du har fått et migreneanfall. Det kan være best å bruke vanlige smertestillende medisiner som paracetamol eller NSAIDs. Dersom du opplever svært hyppige migreneanfall, er det mulig å vurdere forebyggende medisiner.

Vær oppmerksom på at bruk av smertestillende kan føre til kronisk utløst hodepine. Vær derfor forsiktig med bruk av smertestillende. Kontakt fagpersonell dersom du er i tvil.

Søk profesjonell hjelp hos kiropraktor

En kiropraktor tilbyr manuell behandling av kroppens ledd og muskler. Kiropraktisk behandling kan spores mange tusen år bak i tid, mens den moderne kiropraktikken ble grunnlagt i 1895 av amerikaneren Daniel David Palmer.

Ordet kiropraktikk kommer av et gresk ord som betyr” å utføre med hendene”, og det er nettopp dette som er kjernen i kiropraktisk behandling.

En kiropraktor er utdannet til å behandle ledd – og muskelsmerter. Kiropraktoren kan behandle problemer i for eksempel skuldre, albuer, hofter, knær og føtter. En kiropraktor kan hjelpe pasienter som har smerter i rygg og nakke, eller som opplever dårlig funksjon i kroppens muskler og ledd. Muskel og leddplager påvirker ikke bare det området som er smertefullt. Spenningen kan også føre til at nervesystem blir påvirket, som igjen kan føre til ulike hodepiner, inkludert migrene.

Forskning på migrene viser at manuell behandling er effektiv. Behandling hos kiropraktor kan redusere både anfallshyppighet og intensiteten av migrene. Det er derfor anbefalt for alle som sliter med migrene å ta kontakt med en kiropraktor. Kiropraktoren vil kunne gi en grundig undersøkelse av alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet.

Kiropraktorbehandling hjelper med å redusere smerte ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. En kiropraktor hjelper pasienten ved å bruke en rekke teknikker, blant annet leddbehandling, uttøying, stabiliserende trening og muskulære og nevrologiske teknikker. I tillegg kan en kiropraktor tilby råd og veiledning til migrenepasienter.

Les flere artikler om Kiropraktor